I norsk natur

Nå har vi allerede kommet godt igang i 2013, og går faktisk inn mot den siste vintermåneden for denne gang. Forhåpentligvis mister kulda grepet, og himmelen kan igjen bli fyllt med fuglesang og lyden av tinende is.

Etter mye plager med et kne i fjor, som gjorde at jeg ofte måtte holde meg i ro, har jeg i år bestemt meg for å satse sterkere på friluftsliv, jakt og fiske. Selvfølgelig innebærer denne planen også mer blogging, mer bilder og forhåpentligvis flere historier og opplevelser.

Gleder meg sterkt til å komme igang, og disse videoklippene gjør ikke akkurat ventetiden på våren noe enklere.

Godt nytt år

August har kommet sigende innover Norge, og for meg er denne siste sommermåneden ferietid. Siden det er 4 år siden vi sist var en tur på Smøla, var det på tide å snoke litt rundt på familiestedet til kona og hennes familie

For å si litt om Smøla først, så er det en kommune som ligger på en øy litt nord for Kristiansund. I tillegg til hovedøya, er det hele 5000 små øyer, holmer og skjær som er tilknyttet kommunen. Ca 2200 mennesker er fast bosatt på øya, og livnærer seg av fiske og fiskeoppdrett, og en liten del jordbruk. Smøla er (desverre) kjent for sine vindmøller som ruver i det flate landskapet. Smøla burde i mine øyne heller vært kjent for dyre-, fugle-og fiskeliv. Hvis man kan nyte dette mens man knasker en smaksrik smøla-gulrot og smake røka laks fra Smøla havfiskesenter, bør man være i himmelen

Tilbake til vår tur

Lørdag 18 august startet vi bilene klokken 0400 på morgenen. På turen var min kone og jeg, samt mine foreldre. Hundene var selvfølgelig også med Kjøreturen til Smøla tok ca 13 timer, og store deler av turen regnet det. Vi ankom Smøla ca klokka 1700, og ferien var i gang

Man vet ikke hva knott er før man har testet seg på denne øya. Dette fikk vi erfare skikkelig den første kvelden. Tusenvis av disse små blodsugende djevlene gikk i samlet tropp for å tappe en voksen menneskekropp for blod. Stod man stille lenger enn 10-15 sekunder, var det umulig å trekke pusten uten å svelge hundrevis av knott i et åndedrag, med påfølgende hosting, harking og kløe i halsen. Men vi var ikke her for å bli spist opp, så vi holdt oss på hytta, kjørte turer og holdt oss i bevegelse. På den måten fikk vi være litt i fred fra denne lille røver-gjengen

Værmessig hadde vi mye regn og lite sol. På de 3 hele dagene vi var på Smøla, hadde vi sol i 3-4 timer. Men overskyet vær og regn hadde ingen stor demping på stemningen. Selvfølgelig hadde sol og knottfritt vær vært optimalt, men været får man ta som det kommer Vi fikk gått turer, kjørt turer, sett dyrearter som hjort, ørn og gås, så vi hadde det bra. Og naturligvis måtte fiskestanga frem en times tid – og pakket like ren og fiskefri ned igjen

Her er livet i bilder

På Straumen hadde vi leid hytte, og vi fikk tildelt hytta i midten på bilde. En flott nybygd hytte med noen småskavanker, men en hytte skal aldri være perfekt mener nå jeg

Det er ingen grunn til å bevege seg utendørs i regnvær og knott-skyen når man har store flotte vinduer ved spisebordet. Sofaer til tross, ble dette kjøkkenbordet med sine tilhørende kjøkkenstoler den eneste brukte sitteplassen på turen.

Men sofaen stod ikke der helt ubrukt. Til tross for at de alltid ble nektet adgang, klarte hundene å snike seg til tilgang. Her er det Raika som prøver å gjemme seg bort i sofakroken. Heldigvis hadde vi lagt ut pledd for sikkerhets skyld

Cherrie klarte å få sterke ryggsmerter, så hun måtte bli på hytta sammen med Daniela mens vi andre var ute å gikk turer. Men et par tisserunder i vannkanten fikk hun jo være med på
En telefon til Fredrikstad dyrehospital og vi fikk fakset en resept på smertestillende til et apotek i Kristiansund. Bjørg og Daniela tok hurtigbåten inn og hentet medisinen. Et par dager senere var Cherrie i farta igjen

På tide med en liten tur til vindmøllene. Et varselskilt som informerer om muligheten for at “propellene” kaster isbiter er det første man møter på vei inn. VÆR OBS

Vindmøllene er gigantiske og ruvende. Man må en tur innom de, men jeg syntes ikke de er spesielt vakre i dette flate landskapet.

Denne tistelen kommer aldri helt til å nå så høyt i terrenget som mølla i bakgrunnen gjør. Men akk så mye flottere

Vindmøllene ruver inntil 70 meter over bakkenivået, og har et vingespenn på inn til 80 meter. Det er 68 av dem på smøla. Her er Bjør og Terje cirka 20 meter ifra en av dem. Det er ganske stort når man står rett under en fungerende mølle

Når det er lavvann er det mye fint å se på i havkanten

Smøla er ikke den meste fargerike delen av landet. Spesiellt på disse gråværsdagene. Det er derfor deilig å finne litt farger når vannet er på det laveste

På Østlandet er høy og lavvann nesten en centimeter-sak. Mens på nordvest-landet snakkes det om metere. Nesten hele dette gjerdet er under vann ved høyvann. Jeg kom frem til at det var ca 1,6 – 2 meter høydeforskjell mellom flo og fjære

I det Daniela, Bjørg og Terje skulle en liten tur til Hopen, stakk solen frem gjennom skylaget. Turens eneste solstråler. Conny nyter strålene mens hun ser gjengen kjøre avsted.

Cherrie som nå er på bedringens vei vet også å ta solstrålene godt imot Cherrie har levd på denne øya i 3-4 år, så hun vet godt hvor viktig det er å ta i bruk naturressursene

Overlever denne utsikten fra verandaen

Jaja.. En hjortebukk forsøker å gjemme seg for den bilen som sakte men sikkert stopper helt opp. Men han burde vell kanskje funnet seg en større busk?

Nysgjerrighet slår løpetrangen noen sekunder til. Men ser jo litt bedre uten en busk foran seg

Men når bukken glaner litt for lenge syntes dama det ble litt for mye. I et stort byks la hun avgårde. Og bukken følte seg ikke så tøff alene, så den la på sprang etter Disse bildene ble tatt på vei hjem fra fisketuren i skumringen. Vi så antageligvis 10-12 stykk på denne turen hjem

Jeg stod opp litt tidlig den nest siste dagen for å se om jeg fant noe dyreliv langs veiene. Bortsett fra sauer, var dette det eneste jeg fant. I ly for regnet som falt fra himmelen en tidlig morgen. Men ikke den mest spennende dyrearten å se
For 4 år siden så vi en gjeng med ca 20 hjort på samme jordet. De samler seg sammen som trygghet på denne åpne øya. Men dyr som dette trenger ingen ekstra trygghet

I et lite hus i en blomstereng. Trærenen gir ly for vind og et levested for spurven….. Garantert mye historie her. Men det er en svunnen tid. Nå er det vindkraft som gjelder

Kjøpesenteret på Smøla. Her får du det aller nødvendigste

Som alle andre dager så regnet det også den siste hele dagen på Smøla. En liten biltur til veiholmen ble det i dag. Dette kan vel best sammenlignes med norges svar på venezia

All historie er god historie

Denne fuglen er det også en del av på Østlandet, men gråhegrene er litt mer folkesky på denne siden av landet kontra Smøla.

En havørn sitter og skuer utover middagsfatet sitt – havet

Om du skulle tynne ut trærene i hagen så er kanskje dette en måte å gjøre det på?

Alle ska’ sjå

Å bli syk på Smøla er ikke det samme som å bli syk i Oslo sentrum. Man får ihvertfall håpe på godt vær og lite bølger om man må på sykehus..

På siste kveld måtte det testes ekte vestlandskost. Saltfiskball/Blandaball med potet, bacon, gulrot og smør Nydelig ……

Samme været når vi kom og når vi dro

Og der er ferga på vei inn til land. Legg merke til den ene bilen som stod på fergen. Ikke akkurat trangt om plassen

Da var årets Smøla-tur ved veis ende. Legger ut noen panorama-bilder under som man bør trykke på for å få sett de i full størrelse

Utsikt fra hytta. Båtene i bildet er utleiebåter for de som har fiskedilla

Også utsikt fra hytta. Fjellene i bakgrunn er på øya Tustna. For å komme til Smøla må man først ta ferge til Tustna, og deretter en ny over til Smøla

Og et panorama jeg klasket sammen fra vindmølleparken

Og sist men ikke minst har vi en liten filmsnutt av ørna i masta

Havørn - Trykk på linken

Værmeldingen på Yr.no viste lite vind og delvis sol. Med andre ord en perfekt dag for kystbesøk

Klokken ringte klokken 6 på morgenen, og det var på tide å starte dagen. Etter å ha traktet litt kaffe og smurt litt niste, var jeg klar for en morgentur til Foten. Nå skulle maten fanges selv

Til tross for at jeg beveget meg jevnlig opp og ned på fjell og stein, ble det en kjølig start på dagen. Hendene mine som er overømfintlig på kulde, var i en tilstand hvor de nesten ikke kunne brukes. Hansker var jo selvfølgelig ikke med. Men kalde hender klarte absolutt ikke å sette en demper på den flotte stemningen jeg opplevde der jeg sto helt alene sammen med svaner, ender, ærfugl, måker og ikke minst en skvetten sel. En flott start på dagen.

Etter å ha kastet snøret en times tid, var det på tide å la hendene få varme seg på en god kopp kaffe og et par ferdigsmurte brødskiver. I den IT-verden vi lever i, hørte det jo også med til historien at det ble en liten Facebook-oppdatering

Så var tiden inne for å prøve fiskelykken igjen, og det gikk ikke mange kastene før jeg skvatt ut av tankeland og måtte begynne å hale inn ett rykkende fiskesnøre. Ikke bare dagens, men faktisk årets første fangst ble en liten torske-fant Det var nok litt under minstemålet, men den vanskelige krokplasseringen gjorde den til en fin liten lunsj for en lykkelig fisker

En times tid, noen kast og enda flere kaffekopper senere, fant jeg ut at det var på tide å jobbe seg innover mot Foten-området igjen. 10 meter og 2-3 kast, enda 10 meter og enda et par kast. Sånn jobbet jeg meg sakte men sikkert inn mot Foten. Snapp…. Der satt den igjen. Det litt for spinkle fiskeutstyret mitt fikk brått kraftig motstand i den andre enden. Selv med full brems hadde snella problemer med å holde igjen den ivrige fisken. Men etter et par minutter var middagen i boks. En ganske langstrukket sjøørret på rundt kiloen fikk plass på lørdagsmenyen

Alle gode ting er tre, tenkte jeg, og kastet ut sluken på nytt. Men midt i kastet låste snella seg, og brøt den flygende sluken tvert av… Jaja.. Ingen grunn til å deppe. Det var uansett en kjempestart på denne lørdagen

Kameraet ble ikke brukt, men et par mobil-bilder ble det jo

Bedre frokostbord enn dette kan man vell ikke be om

En liten torsk ble årets første fisk for meg, og det skal sies at den er allerede ferdig fortært i skrivende stund

Sjøørret eller laks? …. Tynn og lang som en laks, men den flate halen og prikkete underdelen av kroppen sier sjøørret. Vi sier sjøørret og tar gjerne imot motsigelser

Og da er det vell bare å takke for både tur og mat